Bli bedre kjent med Joakim og hvordan han jobber med å utvikle utøverne
I dette portrett intervjuet skal dere få bli bedre kjent med Joakim - en svømmetrener som virkelig brenner for sporten og som har vært en viktig støttespiller for mange utøvere på deres vei til å nå sitt fulle potensial. Med flere års erfaring både som aktiv svømmer og som trener, har Joakim opparbeidet seg en unik innsikt i hva som kreves for å lykkes i bassenget. I løpet av intervjuet skal vi høre mer om hvordan han ble inspirert til å ta valget om å bli svømmetrener og hvordan veien hit var.
27 nov. 2024Fortell litt om deg selv
Jeg er en pliktoppfyllende gutt som alltid går helhjertet inn i det jeg driver med. Fritiden tilbringes som regel på gymmen. Utenom det liker jeg å holde meg i aktivitet og være sosial med venner.
Etter uteksaminering fra videregående i 2019 visste jeg fortsatt ikke hva jeg egentlig ville. Visste bare at jeg ville fortsette å svømme. Allikevel søkte jeg videre utdanning på alt som virket interessant, og som gikk innenfor temaene idrett og trening. Heldigvis kom jeg inn på det som ble drømmestudiet for meg, Faglærer i kroppsøving og idrett (3-årig bachelor) på Høyskolen på Vestlandet. Gjennom dette studiet har jeg opparbeidet meg pedagogisk kompetanse rettet mot det å lede barn og ungdom i fysisk aktivitet og idrett. Samt kompetanse innen idrettsrelaterte temaer som fysiologi, anatomi, biomekanikk, ernæring, osv. Utdanningen gjør meg kvalifisert til å jobbe på gym-, bredde- og toppidrettslinjer i barne- til videregåendeskoler, og så klart veldig relevant utdanning i mitt virke som svømmetrener. Gjennom studiet ble jeg også sertifisert personlig trener som en bonus. Utenom dette har jeg også tatt en del trenerkurs via Norges Svømmeforbund som; trener 1, trener 2 og holder foreløpig på med trener 3. Har foreløpig også akkurat blitt tatt opp til «Trenerløftet 2025/2026», som er et kompetansehevingsprogram via Olympiatoppen Vest for unge trenere som ønsker å utvikle seg. Jeg er veldig opptatt av å videreutdanne og -utvikle meg som svømmetrener, og kommer derfor til å fortsette med dette. I framtiden ønsker jeg å gå videre på en master innen idrettsvitenskap, men om og når denne blir er jeg enda ikke sikker på.
Når det kommer til svømmekarriere startet jeg mine første svømmetak på babysvømming i Delfana, og gikk gjennom alle svømmeopplæringskursene der. Som 7-åring, i 2007, byttet jeg klubb til vestkantsvømmerne, hvor jeg fikk 11 flotte år med en fantastisk dyktig trener, utviklet meg mye og fikk mange gode venner. Som 18-åring, i 2018, byttet jeg klubb til Bergen svømme & livredningsklubb hvor øynene mine for svømming og trening ble åpnet på en helt ny måte enn de hadde vært før. Her svømte jeg i ca. 2 år til før jeg kjente at utdanning og jobb kom i veien, og livet måtte videre. Jeg la dermed badebuksen på hyllen som 20-åring, i 2020. Fortsatte selvsagt å trene svømming uten deltakelse i konkurranse en stund til, før jeg gav meg helt med svømming litt etter koronapandemien brøt ut første gang. Valget om å slutte var tøft for meg, og jeg savnet er fortsatt stort den dag i dag.
Når viste du at du ville bli svømmetrener? Hva inspirerte deg til å ta valget
Litt ut i studiene, da jeg sluttet å svømme aktivt selv ble jeg ganske fort hentet inn av gamle treneren min, Erik Dorch, og administrasjonen fra Bergen svømme & livredningsklubb. Her begynte det smått med trenerjobb på de lavere partiene, i tillegg assistent med Erik på K1, samt tok jeg vikarvakter så ofte jeg fikk mulighet. Da klubbene Vestkantsvømmerne og Bergen svømme & livredningsklubb slo seg sammen og dannet det vi i dag kjenner som Bergen vest svømmeklubb, åpnet det seg noen dører for meg som jeg ikke tror det hadde gjort foruten. Jeg har med tiden fått mer og mer ansvar i klubben, og sitter i dag som hovedansvarlig på K2-gruppen, med et utvidet ansvar som hovedansvarlig for planlegging og oppfølging av utfordrergruppen, i tillegg jobber jeg som assistenttrener opp mot K1-gruppen. Lenge stod det mellom å gå «all in» som svømmetrener, eller velge en litt mer sikker karrierevei. Det var ikke før mot slutten av studietiden i 2022 hvor jeg bestemte meg for å satse på svømmetreneryrket. Hvis jeg skulle valgt en annen vei vet jeg fortsatt ikke den dag i dag hva jeg hadde gjort.
Det å jobbe med barn og ungdom i en utviklingsprosess har vist seg å være veldig givende for meg, og det som inspirerte meg til å bli svømmetrener kom fra å se hvor stor påvirkningskraft en god trener kan ha på en persons liv. Jeg har selv opplevd hvordan en god trener kan gjøre en stor forskjell, både når det kommer til utvikling på det sportslige-, men også på det mentale- og personlige plan. Jeg ønsker å hjelpe barn og ungdom å utvikle seg, ikke bare som svømmere, men som mennesker. Jeg ønsker å bidra for at de skal utvikle den selvtilliten de trenger for å nå sine mål og drømmer, både i svømmingen og i livet generelt.
Om du har svømt, hva var din største presentasjon i svømming?
Har ikke noe veldig spesifikt å se tilbake på når det kommer til hva min største prestasjon i svømming har vært. Jeg kom opp på et greit nasjonalt nivå, hvor jeg deltok i et par norgesmesterskap. Jeg deltok bl.a. i øvelsen 200m ry UM 2016, i tillegg 200- og 100m ry på NM jr og sr fra 2018-2020. Men ser vi bort i fra de sportslige prestasjonene vil jeg si den største prestasjonen må ha vært den utviklingen jeg så mentalt- og personlig, og den utviklingen som har gjort meg til den personen jeg er i dag.
Hva er den ene tingen du kan se tilbake på og være mest stolt av i livet?
Den ene tingen jeg er mest stolt over i livet må være de verdiene og positive holdningene jeg sitter på. Dette er noe jeg har tatt med meg fra tidligere i livet, mye kommer fra svømmekarrieren og flinke trenere som har lært meg om disiplin, kontinuitet, utholdenhet, hardt arbeid, osv. Dette har hjulpet meg i møte med utfordringer på flere områder, spesielt i egentrening, utdanning og jobb sammenheng, men også generelt imøte med hverdagen og livet ellers.
Om du ser tilbake i tid, hvordan har du vokst både som person og som trener?
Som person har blitt mer selvsikker på meg selv og min kompetanse. Jeg har lært meg å ikke bry meg så mye om hva alle andre tenker og gjør, å heller fokusere på meg og mitt. I tillegg har jeg blitt mer ydmyk. I starten tror man ofte at en kan veldig mye mer enn man egentlig kan. Etter hvert som jeg har tilegnet meg mer kunnskap og erfaring, skjønner jeg at det er veldig mye jeg ikke kan.
Som trener har jeg utviklet en dypere forståelse av hvordan barn og ungdom lærer og utvikler seg. I starten fokuserte jeg mer på det sportslige og det målbare, men etter hvert har jeg innsett at coaching handler like mye, om ikke mer, om å utvikle det mentale og bygge relasjoner for å få det beste ut av en utøver.
Hvis du kunne satt sammen en stafett av hvilken som helst svømmere, hvem ville vært på laget ditt?
På stafett laget mitt ville jeg hatt de gamle svømmekompisene mine fra finalen på 4x200 fri UM 2016 stafetten fra Vestkantsvømmerne. Aslan Bentley første etappe, Brage Straume andre etappe, meg tredje etappe, og Tobias Moen Olsen siste etappe. Spesielt husker jeg hvordan jubelen var på tribunen da jeg stod klar for å hoppe uti. Hvordan jeg fikk gåsehud av adrenalinet i det jeg brøt vannskorpen. Det var en veldig kjekk opplevelse å være med på, og å gjenoppleve det hadde vært en drøm. Kanskje ikke akkurat samme stafett, 4x50 fri hadde nok vært litt mer passende nå hehe.
Hvor ser du seg selv om 10 år?
Om 10 år ser jeg for meg at jeg har videreutviklet meg som svømmetrener både på et personlig og profesjonelt nivå. Jeg skal ha en dypere forståelse av treningsmetodikk og idrettspsykologi. I tillegg skal jeg ha utviklet en tydelig treningsfilosofi basert på mine erfaringer som svømmetrener som ikke bare fokuserer på idrettslige prestasjoner, men også på å utvikle hele mennesket. Jeg skal også være en klar og tydelig leder for utøverne mine, og en rollemodell å se opp til.
Hva er det viktigste rådet du gir dine svømmere?
Det viktigste rådet jeg gir mine svømmere er viktigheten av å ha fokus på prosessen og utvikling, ikke bare prestasjon. Hvis man har fokus på dette kommer resultatene som et naturlig utfall av dette. I tillegg vil en idrettskarriere, som livet generelt, ha sine opp- og nedturer. Viktig å lære seg å takle denne motgangen, og bruke den som læring framfor å se på det som et nederlag. Til sist må man finne glede i det en driver med. Svømming skal være en lidenskap, ikke en plikt.
